Dvergpingvin

God frokost og mamma sine tulipaner .



Rosa og noen grønne vafler og monopol med ei prinsesse på 8 år.



Peiskos som gjør deg så varm at du nesten sovner.
Pluss pizza med pappa og kos med kjæresten. Søndager er fint.
Mandager er egentlig også fine. Med kalkun til middag og ettermiddagshvil med den du liker aller best. 
I RE skal vi se Sofies Verden denne uken og det gjør meg så glad. For ikke så mange år siden så jeg den minst en gang i uken. :) 

Har du noensinne besøkt hallen Arenum i Bergen? Kanskje på tivoli, konsert, kunstutstilling eller noe annet rart? Om ikke, se for deg en svær hall. Se så for deg at salen fylles til randen med sikkert hundre stands og hjelpsomme studenter. Nå er det stappfult. Og som om det ikke var nok: prøv å presse inn utallige usikre elever fra videregående skoler og andre steder. Hva får du da?

Jo, du får et helsikkes bråk. Lokkemidler, som foreksemel høy musikk. Tusen samtaler på en gang. Personer som prøver å skru opp stemmen sin så høyt at den overdøver alle andre - for å nå frem med sitt budskap til akkurat deg.  Ikke glem at i løpet av en samtale på omtrent 30 sekunder, dulter omtrent 30 personer borti deg i et forsøk på å komme seg fremover. Og det uunngåelige spørsmålet jeg har hørt sikkert 20 ganger i dag: "HEI! Har du tenkt å ta eit år på folkehøgskule?" Nei.

Jeg vet ikke om jeg fikk så veldig mye ut av utdanningsmesse 2010, egentlig. Jeg fikk snakket med en dame som hadde vært i Vietnam med Kulturstudier, akkurat som jeg skal (om ikke det blir India) våren 2011.  Men gleden av en ytterst fin samtale   ble litt ødelagt da den høye mannen fra Universitetet i Bergen fortale meg at planen min til høsten ikke var så veldig lur. Nå må jeg tenke meg om.. igjen.

Jaja. Da jeg, Marte, Gøril, Lennea og Silje ikke orket mer utdanningsmesse busset vi inn til sentrum og spiste pizza (og leste i alle utdanningskatalogene) på Peppes. Etterpå fikk Lennea klær på fretex, da det viste seg at hun ikke hadde 20 kroner på konto. Her snakker vi veldedighet på høyt nivå.

Venninner er alltid fint. Kjærester som plutselig er friske igjen er også fint. Så da var ikke dagen bare dum. (:

I går var det nok en helt ordinær tirsdag for de fleste i bloggverden.  Det var det egentlig for meg også. Sånn bortsett fra Isfest 2010. Har du ikke hørt om Isfest, sier du? Jeg tror Isfesten ble oppfunnet i fjor, men da deltok jeg dessverre ikke. I år samlet vi oss hos Magnus (som dessverre bor langt uti ødeland, men det er en annen historie), alle hadde med seg is og ønsket tilbehør. Og så.. spiste vi! Det er lenge siden jeg har vært så fornøyd, mett og kvalm. Vi hørte på en fantastisk tale om Isfesten og sang Isfestsangen.

Da jeg satt der med mine gode gymnasvenner, venner jeg har hatt lengre enn det og til og med noen nye venner (sånne venner av venner som du egentlig ikke kjenner og så plutselig blir kjent med?) , ble jeg faktisk ganske trist. Tanken på at fra høsten av vil det være mye vanskeligere å få til en Isfest på en vanlig tirsdag, eller lørdag for den saks skyld, har plantet en stor stygg klump i magen min.  Noen skal hit, noen skal dit og jeg skal bare være her. Bare frem til begynnelsen av 2011, da.
Jeg tenker så mye på fremtiden at jeg glemmer å fokusere på nåtiden. Jeg må ikke glemme å tilbringe tid sammen med de gode jeg har, bare fordi jeg gleder meg til å møte noen nye. Dessuten må jeg huske at russebil ikke er det viktigste i verden, i hvertfall ikke før i mai.  Og studiene er noe i fremtiden, akkurat nå må jeg gjøre meg ferdig med videregående. Det er jo bare et bittelite halvår igjen.

Men Ingrid, vet du hva som skjedde i går?
Nei, det visste jeg ikke.
Jo, jeg skulle jo ha den fremføringen i entrepenørskap. Og så slo dataen seg av etter at jeg hadde koblet dataen opp mot prosjektoren. Og når jeg skrudde den på kunne alle se bakgrunnen min. Du vet det bildet av deg med dobbelthake og innsyn opp i nesen din?
... HATE YOU
Det var ikke så ille da. Alle i klassen holdt på å le seg i hel. Knut lo høyt (læreren altså); HOHO! Men det var ingen som så hvem det var, for du var i sånn bredt format. Men så ropte Lennea ut: "HAHHHHAHAHAAHH DET ER INGRID". Så hehe ja.

Jotakk, Silje.

Da jeg prøvde å sitte meg ned for å blogge, for omtrent et kvarter siden, gikk det ikke så bra. Plutselig lyste en elkjøp-pose mot meg; med innhold gave til lillebror og innpakningspapir. Såvidt jeg vet burde jo kanskje papiret allerede være pakket rundt gaven når kalenderen viser 23. desember. Så i steden for å blogge fra sengen, sprang jeg ned i stuen for å pakke inn den glemte gaven. Etterpå husket jeg til og med å ta en tur innom kjøkkenet for å spise. Det er lett å glemme mat når love actually går på tv, actually.

Så nå sitter jeg her, fremdeles i jobbklær (jeg var på juleferja helt til klokken ni, jeg!) og fast bestemt på at jeg må sove! For i morgen skal jeg opp å se julemorgen, spisejulesokk og julegrøt og mandariner og julebrus og så kanskje lese Nemis julehefte?
Julekvelden skal jeg nyte hos farmor og farfar. Farmor er Mester Julepynt. Så dersom snøen ikke enda har gitt meg nok julestemning, vil nok jul hos farmor og farfar bli nærmest for mye. Jeg gleder meg til pinnekjøtt og julegaver. Og jeg gruer meg veldig til å feire uten mamma - for første gang noensinne. Er ikke det rart?

Jeg ønsker hele bloggverden en God Jul! (hvorfor skriver vi det sånn, egentlig??? Det er jo helt teit.)

Etter å ha vært ute å måket (skuffet, om du vil) snø i en halv time var jeg ganske langt nede. Jeg var så flink, skjønner dere. Tok på meg diverse ullplagg, støvletter, kåpe, lue og plugget ørepluggene på ipoden på den ene siden og ørene på den andre. Snømåken fant jeg i det ytterste kjellerrommet vårt. Jeg gikk ut og jobbet til musikken (hørte på fireflies - owl city, akkurat som resten av verden). Jeg tok for meg både grusbakken vår og fellesveien vi har med to andre naboer. Den snille naboen - Ingrid.

Da jeg var ferdig snudde jeg meg og oppdaget at det allerede hadde snødd flere centimeter. Arbeidet jeg så flittig hadde utført var allerede i ferd med å forsvinne sporløst. For en skuffelse!

Derfor bestemte jeg meg for å lage noe godt. Sånn i tillegg til kakemanndeigen som stadig blir mindre og mindre - noen bør snart bake den ut, før den forsvinner helt. Chai latte er noe godt. Sist gang jeg og mamma var på kafé sammen viste jeg henne hvor godt det var. Det førte til at hun fikk den snille servitørmannen til å lage en egen pose med chai til henne. Dagen etter kjøpte hun en melkesnurr (steamer?). I dag varmet jeg melk og vann, halvt om halvt. Fant frem chai-posen, teklypen, kardemomme og sukker. Og blandet det.

Teen ble ikke så veldig godt. For lite smak, for mye melk og jeg tror det egentlig er nødvendig med syrup. Det er tydeligvis også nødvendig med en ny teklype. Løs-te smaker ikke godt. :) Tror chai latte er noe jeg må prøve og feile på, før jeg får det til. Stay tuned!

Julefrokost; rundstykker, kaker, lussekatter og quiz med klasse 3A.
Juleshow; fioliner, hatter, metallica og lærerkor med mottoet "de som øver er pingler"
Julestemning; dans rundt juletreet, gaver (og ikke minst fine kort!!!) fra venninner og julebrus.
minus ti grader ute, fyr på peisen og ullsokker. I morgen kommer snøen. Snart er det jul!

Har du ferie da?

Derfor endte jeg opp her. På Taste of Chaos i Oslo Spektrum. Vel å merke
på første rad. Egentlig var jeg ikke så veldig hypp på å reise. Det ble min
fjerde tur til Oslo i år. Det er vel i grunn minst to for mye, det. Oslo er ikke så
utrolig spennende! Men nå angrer jeg ikke et sekund på at jeg dro.



Jeg likte faktisk alle fem bandene som spilte, til og med de tre jeg aldri før har
hørt om. Både Killswitch Engage og In Flames har jeg sett før. Og jeg hadde
faktisk glemt hvor fantastisk In Flames er live! Han karen på bildet drev på å
gliste til broren min, sannsynligvis fordi han tok heeelt av. Men hva heter han,
egentlig? (Edit: Niklas Engelin. Stand-in for Jesper som er/har vært på rehab.)

Vi våknet til snø på mandagen og jeg brukte hele dagen på å kjøpe mange
julegaver. Turen var jo alt i alt fantastisk! Tenk at jeg har en bror som er så
snill!

Resten av uken har gått med til å stresse rundt på skolen for å gjøre ferdig
alle innleveringer og fremføringer. Alt stresset har vært verdt. Jeg har fått
utlevert en haug med femmere og til og med en sekser! Jeg er utrolig stolt
over meg selv! Det gir virkelig litt ekstra arbeidslyst å se at det faktisk
lønner seg!

Nå i kveld har jeg endelig blitt ferdig med å pakke inn alle gaver. Nå må jeg
bare huske å ta de med meg på skolen i morgen. Baconosten min må jeg
heller ikke glemme! Den skal klassen min nemlig få nyte under
 julefrokosten vi skal ha sammen. Etter det skal hele skolen samle seg
gymsalen. Der blir det både talentkonkurranse og dansing (heh) rundt
juletreet. Jeg kan nesten ikke vente!

Nå har julestemningen virkelig lagt seg midt i hjertet mitt. Spådommen
forteller om en halvmeter snø på lørdag og en skikkelig kald julaften!
Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å nynne på bjelleklang og spise et par
av de fantastiske cookisene jeg har laget selv!

I dag, lørdag, sto jeg opp ti minutter tidligere enn jeg pleier å gjøre på mandag til fredag. Kvart på åtte steg jeg ombord på jobben. I starten var jeg bare trøtt, men etterhvert våknet jeg og ble glad. Alt var så fint! Det kan ha noe å gjøre med at kiosken er nyoppusset. Eller kanskje det var julepynten og pinnekjøttet som gledet meg? Jeg tror egentlig at det fine været var kilden til all gleden. Jeg trippet rundt og tiden fløy forbi.

Tilslutt, kvart på ett, hadde jeg bare en tur over fjorden igjen. Jeg tenkte for meg selv at det hadde vært en av de fineste dagene jeg hadde hatt på jobb! Faktisk kunne jeg gjerne blitt værende et par turer til, gitt. Jeg satte meg ned bak kassapparatet og smilte mot kundene. Jeg hadde ikke møtt en eneste sur kunde i løpet av dagen, faktisk!

Men plutselig var de der. De sure kundene. Det kom faktisk flere av dem på rekke og rad! Den fæleste var hun som skrudde stemmen sin opp en oktav,  smilte til meg og sa, på svært pent bergensk: "Unnskyld meg, men hadde det ikke kanskje vært lurt å ha en dame til på jobb her i dag?" Det var flere ting som irrterte meg med denne kommentaren. For det første fornærmet hun meg med å si DAME spesifikt. For det andre var hun overhyggelig selv om hun egentlig var sur. Og for det tredje, selv om hun selvfølgelig ikke kunne vite det, var  det den første travle turen vi hadde i dag..

Neste gang jeg har en herlig dag på jobb, skal jeg passe på å ikke tenke så mye på det. Da kommer de sure kundene vandrende. MEN! Nå er jeg blid igjen, og klar for førjulsbesøk med alle kusiner og tanter og fetrer og alt. Heihå!


Har dere en fin lørdag?

Ønsk meg velkommen tilbake, da! ;D


Årets skolebilder. Tatt før og etter en herlig Thailandtur i November.