tilbakeblikk på russetiden

Det jeg ikke tenkte på da jeg så for meg russetiden, var livet.
Jeg tenkte ikke på at ikke alt nødvendigvis ville være perfekt i livet mitt i mai 2010.

Kjedelig på skolen? "Det er jo snart russetid!"
Kjedelig i livet? "Skal feste med mine beste venninner i RUSSETIDEN 2010 UÆÆÆÆ"
Problemer med kjærleiken? "Eh, det tenkte jeg ikke på.."

Noen dager ble det tungt å ta på seg den røde buksen, rulle til en fest og.. feste. Jeg aner ikke hvordan jeg kunne forvente at alt skulle være så utrolig perfekt i RUSSETIDEN OOOOOMG. Alkohol kombinert med glade og høylytte mennesker er ikke alltid den beste løsningen på klumpimagen-syken. En kveld, da de fleste hadde begynt slutten på russefeiringen og ikke gjorde noe annet enn å feste, ble jeg bare nødt til å ligge på sofaen, spise billys og se på sex and the city-filmen om og om igjen til jeg sovnet.

Men nå skal ikke dere kommende russ bekymre dere så altfor mye for personlige problemer som muligens kan dukke opp omtrent samtidig som russetiden.For alt i alt tror jeg faktisk de ukene med vonde følelser hadde vært enda verre om det ikke var for russetiden. For selv om jeg måtte bli hjemme noen dager for å behandle vonde følelser, fikk jeg aller mest behandling da jeg virkelig deltok i russetiden.. og det gjorde jeg i stooor grad.

For meg var russetiden (i hovedsak) en tid der jeg rullet rundt i en søt caravelle sammen med syv herlige jenter som hylte STOP TELEPHONIN' ME-E-E-E-E-E-EY i kor. Det var fint å alltid ha noen rundt seg. Jentene mine visste at alt ikke var som det skulle, men de maste ikke mer enn nødvendig om det. De dro meg med ut, danset og drakk seg dritings sammen med meg! Jeg tror aldri jeg har vært såååå forbanna sosial i løpet av tre uker før (bortsett fra på drøye familieferier og sånt). Det hjalp virkelig på humøret.

En annen ting som løftet humøret opp ti hakk til var hvordan alle vi i tredjeklasse plutselig ble en stor gjeng. Overalt møtte jeg rullende raringer i røde bukser som mer enn gjerne ville danse og hyle sammen med meg. Jeg pratet med medelever jeg aldri før har giddet å prate med, fikk meg noen nye venner og trengte aldri å være redd for å være aleine.

Jeg husker jeg hoppet gjennom Bergens gater sammen med sikkert ti andre russ, alle mett på John Olav Nilsen og gjengen og kebab. I Olav Kyrres gate på vei opp mot busstoppene og bussen hjem kom en annen gjeng på sikkert ti russ løpende mot oss. Da vi møttes begynte alle å fløyte, danse og hoppe!

Det fineste med å være russ var altså at alle mistet hemningene sine. Når du hører folk si at russetiden handler om å miste alle hemninger må du ikke tro at det nødvendigvis betyr å drikke seg dritings og ha sex med syv stykker du aldri før har sett og ikke klarer å huske hvordan ser ut. Det kan enkelt og greit bety at russetiden handler om å være mer åpen for å ha det gøy sammen med andre. Det handlet den om for meg. Og litt om å drukne sorgene mine med alkohol og escape me.


En russedag i tre bilder:


Jeg drikker sangria under rebusløpet fra 16:00 til 19:00 og er klar for overnatting på skoleplassen.

Jeg har drukket for mye
 etter hjelp fra Thomas til høyre for meg her som gjorde "ALT for å finne drikke til Ingrid Dahl!"
Sånn omtrent tre sekunder etter kubbet jeg på kneet til Jonas
og sånn omtrent ti minutter etter det igjen sprang jeg inn i teltet og sov bedre enn EVER.

Dagen etter ble jeg vekket av rektor sin stemme. Det var grusomt.
Resten av dagen bare lå jeg sånn på diverse pulter.
Det er forresten en annen ting med å være russ: lærerne bare ler når du sovner.
_______________



Jeg og Marte. Vi fant hverandre på nytt i russetiden.


Jeg fyrte hos Hanna og på lokale b2b da de andre stakk i Kongeparken. Trist, men gøy.


Vakkert av Lennea og meg på busstur.
Legg merke til pingvinene på buksen. Jonas tegnet en million pingviner for meg. Takk!


Meg, Janne, Marte, Gøril, Kristine, Silje og Lennea. Mangler bare Marita.


I midten ser du Kristine med flagg og meg med sjal. Osruss fester til og med på 17. mai!


I toget. <3

Bilde 1, 2, 4 lånt av May-Helen i klassen min.
Bilde 3, 6 lånt av Silje min sjøne.
Bilde 5 lånte jeg av Kim.
Bilde 6 og 8 er hentet fra midtsiden.no
Bilde 7 var det Gøril som skjøt.

5 kommentarer

Martotopia

28.mai.2010 kl.18:33

et er så himla deilig å vera ferdig! Eg skreiv tolkning og dauden, annonsen og diktet. Heilt ok. No er eg ferdig og har baby i posten som vil fotografera deg og smilande fine ting og hei så fine me var i russetida (fnis!). Hei eg heiter marte, har migrene og liknar ei glasmanet (:

Eg saknar deg. Har ingen fleire skuledagar utanom munnleg og vil seie hei

Gøril

28.mai.2010 kl.19:33

Tihi, jeg tok bilde nummer 8.

Mwaha, vet du, jeg tenkte på deg når jeg kjøpte de skoene med snøring.

Jeg er så glad for at du finner trøst i venner :3 Det er mange som isolerer seg helt, men du har vært veldig sterk. Jeg tror ikke jeg hadde taklet samme situasjon like godt. Lat oss be om at alt ordnar seg. Søte deg <3

Ingrid Ping

28.mai.2010 kl.22:00

Gøril: VISSTE jeg ikke kom til å klare å gjengi bildegreiene rett. Waaaaaah. Og til resten sier jeg bare <3<3<3<3

Thomas

25.jun.2010 kl.16:35

Jeg også vil synge "Stop telephonin me-eeeeeee-e-e-e-e-e-e i kor :(

Chalten

21.jul.2010 kl.20:18

lusekofta var råfin! :)

Skriv en ny kommentar

Ingrid Ping

Ingrid Ping

19, Os i Hordaland

I disse dager handler denne bloggen om livet mitt som student i Hoi An, Vietnam. Jeg studerer Utviklingstudier (kulturstudier.no) Her forteller jeg om en ny og spennende hverdag, oppdagelser og opplevelser i et helt nytt land!

bloglovin


Norske blogger

Kategorier

hits