det er noe galt med kjærligheten

Så. Okei. Nå skal poste noe litt personlig, men samtidig veldig lite personlig. Dette er min norskeksamen i sidemål. Jeg skrev, var helt utrolig fornøyd da jeg leverte og ble superglad da jeg faktisk fikk sekseren servert! Jeg har aldri før fått en sekser på eksamen. Wiiiiii. Håper noe av dere gidder å lese. <3

Det er ikke særlig vanskelig å oppdage at det er noe galt med kjærligheten. Jeg er bare nitten år og mest sannsynlig skal jeg leve like lenge minst tre ganger til. Så lenge alt går som det bør skal jeg oppleve mye kjærlighet, sorg og latter før jeg sovner stille inn i en myk seng. Allikevel tør jeg allerede som nittenåring å påstå at det er noe galt med kjærligheten. Kjærligheten er kanskje det beste i et menneskes liv, sier folk, og smiler. Noen dager nikker jeg anerkjennende til den påstanden med et lurt smil, andre dager bare trekker jeg på skuldrene og ser ned i bakken.

 

Når jeg sier kjærligheten mener jeg ikke kjærligheten foreldre føler for sine barn eller den Sander på seks år føler for kaninen Trampe på fem måneder. Nei, jeg mener kjærligheten som kan gjøre hvem som helst fullstendig gal. Det er for eksempel ganske tydedelig at Henrik Wergeland var gal av forelskelse da han skrev diktet ?Den første Omfavnelse?: ?Sorger har tabt sin Tyngde og Magt, hvor hendes yndige Aasyn har lagt.?, skriver han helt seriøst. Hvem kan virkelig mene at all sorg forsvinner fordi en vakker kvinne har omfavnet en? Det er helt tydelig at denne kvinnen er kjærligheten i forkledning.  

 

Om en person aldri møter kjærligheten, men bare leser om den i dikt som ?Den første Omfavnelse? kan kjærligheten se ut som et synonym til fryd. Man leser om det vakre og enkle, sorger som bare forsvinner i det blå når man møter kjærligheten. Diktet forteller ingenting om at Wergeland helt sikkert lå våken hele natten etter å ha omfavnet denne kvinnen. Jeg ser for meg at han lå i sengen sin, stirret i taket og følte en murrende merkelig følelse i magen. Plutselig orket han ikke å ligge der mer. Han fant frem penn og papir og begynte å skrive dikt. Han skrev ?Den første Omfavnelse? den natten, kan jeg tenke meg. Og natt etter natt ble han liggende å tenke på denne kvinnen, helt til han ikke orket mer. Natt etter natt skrev han dikt. Til slutt hadde han skrevet en hel diktsamling ?Poesier (1838)? dedikert til kjærligheten i form av denne kvinnen. Så gal gjorde kjærligheten Wergeland. Han skrev dikt helt til kvinnen, Amalie Sofie Bekkevold, ble konen hans.

 

Wergeland var heldig da han fikk oppleve kjærligheten på sitt beste. Han fikk det han ville eller måtte ha for å være glad. Selv er jeg bare nitten år og føler allerede at jeg har mistet den store kjærligheten. De voksne liker å kalle det den første kjærligheten og observerer hjertesorgen min med trøstende blikk og en slags lengsel, tror jeg. Jeg tenker store tanker. Tenker på hva jeg skal si til kjærligheten i form av en fin fyr. Det er ikke alltid like lett å vite hva man skal si til kjærligheten. Skal man bare være stille og prøve å unngå den, kanskje? Da slipper man kanskje å føle den galskapen Wergeland uttrykker i ?Den første omfavnelse?. Lykken, sorgen og alt det andre som kan gjøre hvem som helst fullstendig gal.

 

Det har blitt sagt at om man elsker noen, skal man slippe personen fri. Det er kanskje det nærmeste man kommer en oppskrift på kjærligheten. Jeg tror det betyr at dersom kjærligheten gjør deg fullstendig gal, uten den gode lykke følelsen, skal man gi slipp på den og smile til verden. Jeg kan ikke vite om det er det rette å gjøre. Kanskje jeg slipper kjærligheten og aldri får vite at jeg bare burde ha holdt på den en liten uke til og så ville alt blitt bra. For noen er det tydeligvis vanskelig å gi slipp på kjærligheten. Jeg har lest om menn som prøver å drepe ekskonens nye kjæreste og sett kvinner prøve å slite ut håret på hverandre i kjærlighetens navn. Da burde de kanskje heller ha skrevet ett dikt. Men skal man virkelig uttrykke kjærligheten ved å gi slipp?

 

I diktet ?Erklæring? stiller Magli Elster nettopp spørsmålet om hvordan man skal uttrykke og vise kjærligheten og avslutter med: ?? og spiste tyve boller uten saft og vann eller brus og hinket på Drammen på ett ben ? da ville du vel forstå at jeg elsker deg?? Vi vet ikke om personen ville forstått. Kanskje ville han eller henne bare se galskapen i å hinke til Drammen på ett ben med tyve boller i magen, heller enn å legge merke til kjærligheten i handlingen. Eller kanskje ville personen blitt med på bollespisingen og hinkingen for å uttrykke at kjærligheten var gjensidig. Spørsmålstegnet i avslutningen på diktet viser at jeg?et er usikker på hva utfallet ville blitt.

 

Det er helt tydelig at det er noe galt med kjærligheten. Den mangler en oppskrift. Vi mennesker lager oppskrifter på alt. Vi koker spagettien i nøyaktig tolv minutter, vet hvor vi skal reise i sommerferien og planlegger hvor mange år vi skal bruke på å studere. Men vi kan ikke planlegge om vi skal møte kjærligheten det tredje året vi studerer eller ei. Vi kan ikke si ?Nei, forelske meg har jeg ikke tenkt å gjøre før etter jeg har sett verden, studert i seks år og er klar for å stifte familie.? Det er omtrent det samme som å si at ?Denne måneden skal jeg male huset og derfor skal det ikke regne.? Vi kan ikke bestemme over kjærligheten. Vi kan ikke bestemme hvem vi skal forelske oss i og når det skal skje. Og vi kan ikke beordre at vi plutselig skal slutte å være forelsket, bare for å unngå den oppslukende galskapen. Jeg kan ikke velge å ikke lure på om kjærligheten i form av en fin fyr skriver om det samme som jeg gjør i dag. Men dersom det ble levert en hundresiders lang, for minst så lang måtte den ha vært, instruksjonsbok sammen med kjærligheten, hadde jeg nok brent den. Det er noe galt med kjærligheten, men jeg liker den. Livet ville jo vært kjedelig uten kraftfull galskap, som den Wergeland beskriver i ?Den første Omfavnelse?. Jeg hadde savnet lysten til å gjøre noe så teit som å hinke til Drammen i kjærlighetens navn.

 

I den britiske kjærlighetsfilmen ?Love Actually? har gutten Sammy nettopp mistet moren sin og gjør ikke annet enn å sitte på rommet sitt hele dagen. Stefaren er redd gutten har falt inn i en dyp depresjon. Det viser seg at guttungen selvfølgelig tenker på moren sin, men tenker enda mer på at han er så forelsket. Sammy er lei seg fordi jenten han liker ikke vet hvem han er. Stefaren puster lettet ut og Sammy blir dypt fornærmet. Han kan ikke forstå hvorfor noen kan være lettet når jenta han liker er nydelig og ikke en gang vet at han eksisterer. Dette er et godt eksempel på hvor viktig kjærligheten kan være for en person, tross andre vanskeligheter både i eget liv og i verden.

 

Vi vet hva kjærligheten gjør. Vi har lest om den og opplevd den. Vi har kjent eller skal kjenne lykkerusen og sørgelige fall. Vi vet at kjærlighet gjør en gal, eller blind om du vil. Vi føler den tunge lykken, som Wergeland. Og den merkelige, lattermilde lykken, som Magli Elster. Men vi vet ikke hva kjærligheten er og hvorfor den er. Nittenåringen vet det jo i alle fall ikke. Jeg vet bare at det er noe galt med kjærligheten. Men uten kjærligheten ville det også vært noe galt. Tror jeg, da. 

 

Kilder:

 Lærebøker:

Tema VG1

Jansson m/fl

Det norske samlaget, 2001

side 81-82,


Tema VG2

Jansson m/fl

Det Norske Samlaget, 2003

side 210-211,


Gjenfortelling:

Gjennfortellingen fra filmen ?Love Actually? er hentet fra eget minne.

Filmen ble gitt ut tidlig i det 21. århundre en gang.

Den skulle være lett å finne ved å skrive ?Love Actually? i søkefeltet på http://www.imdb.com

 

Den første Omfavnelse,

av Henrik Wergeland

Poesier, 1838

Side 9, eksamenshefte ?NOR1212?, 2010

 

Erklæring,

av Magli Elster

Med hilsen fra natten, 1953

Side 9, eksamenshefte ?NOR1212?, 2010

Stikkord:

11 kommentarer

Martotopia

20.jul.2010 kl.13:03

Ingrid. Eg er litt ordlaus nett no. Dette er fabelaktig. Du er fabelaktig

Hundrings

20.jul.2010 kl.14:26

Takk!

Rikke

20.jul.2010 kl.14:33

Wow. Bare, wow.

Sv: tusen taaakk! :D Skal gå tegnspråk og tolkning i Trondheim :)

Astri Olea

20.jul.2010 kl.16:14

jeg fikk seks på muntlig eksamen i naturfag med organisk kjemi. hurra!!!!

dette var fint btw. hihi

// enig. det er så mye dårligere osv. æh

Dvergpingvin

20.jul.2010 kl.21:46

Dine ord og tanker fyller meg med kjærlighet. Vakkert skrevet Ingrid. Kjærlig hilsen mamma

Carina

21.jul.2010 kl.17:55

Kjempebra tekst! Skjønner godt at du fikk en sekser!!! En gratulasjon er vel på sin plass :D

Néa

21.jul.2010 kl.19:17

Det er ikke noe annet å si enn at det er svært forståelig at du fikk den sekseren. :)<3

Chalten

23.jul.2010 kl.17:39

Det er ikke noen tvil om at dette måtte bli toppkarakter. Du er utrolig dyktig!

helt sant. Det er ikke en så drastisk forandring som sist gang jeg hadde bob. Da hadde jeg hatt langt hår alltid, så plutselig var det kjempekort!

Eirinsurr

25.aug.2010 kl.20:07

ok, ramlet innom sånn litt tilfeldig, men er bare nødt til å stoppe opp i to sekunder for å gi en stor tommel opp og en klapp på skulderen, for dette var så fint og sant og ikke minst godt og humoristisk skrevet! hurra!

Keth, kommenterer tilbake!

28.apr.2011 kl.23:02

WOW, jeg tror jeg hadde samme oppgave som deg tidligere idag, og nå ser det ut som det har gått rett vest :-S jeg klarte ikke tolke den teksten til henrik Wergeland, og skjønte egentlig ikke hva den handlet om :S men det ser ut som du tok det veldig bra!!!!

Sandra H

09.jun.2011 kl.13:20

Har muntlig eksamen i morgen, og har valgt å bruke akkurat dette diktet som en liten del av oppgaven min. Det hjalp veldig det du har skrevet, takk skal du ha! :D :)

Skriv en ny kommentar

hits